-
1 skru inn
screw in -
2 skru
-dde (-et), -dd (-et)1) привинчивать, завинчиватьотвинчивать (от чего-л. - fra)4) (тж. skru opp) громоздиться, нагромождаться (о льдинах, айсбергах)skru av:
skru inn — ввинчивать, завинчивать
skru ned:
skru opp:
а) отвинчивать; вывёртывать (фитиль)skru sammen — свинчивать, соединять винтами (болтами)
skru ut — вывинчивать, отвинчивать, развинчивать
-
3 skru helt inn
screw home -
4 screw
skru: 1. noun1) (a type of nail that is driven into something by a firm twisting action: I need four strong screws for fixing the cupboard to the wall.) skrue2) (an action of twisting a screw etc: He tightened it by giving it another screw.) skruing, omdreining2. verb1) (to fix, or be fixed, with a screw or screws: He screwed the handle to the door; The handle screws on with these screws.) skru, feste med skruer2) (to fix or remove, or be fixed or removed, with a twisting movement: Make sure that the hook is fully screwed in; He screwed off the lid.) vri rundt/av, dreie, stramme3) ((slang, vulgar) to fuck; to have sex (with).) pule4) ((slang) to cheat or take advantage of: They screwed you - these are not real diamonds.) lure, svindle•- be/get screwed
- have a screw loose
- put the screws on
- screw up
- screw up one's courageknulle--------skru--------skrueIsubst. \/skruː\/1) skrue2) skruegang3) korketrekker4) omdreining (av skrue), skruing5) kremmerhus6) ( sport) skru(ball)7) ( hverdagslig) lønn, betaling8) ( hverdagslig) dirk9) gjerrigknark, gnier12) øk, hestekrek, (gammel) merr14) (amer.) streng eksaminator\/eksamenthe body\/pitch of a screw skruegangens bredde\/høydehave a screw loose ha en skrue løs, ikke være riktig klokgive it another screw skru litt til, skru en omdreining tilput on the screw stramme livreimaput someone under the screw presse noenput the screws on eller turn the screw sette tommeskruene på, legge press påtake a screw at kikke på, ta en titt\/kikk påthere is a screw loose somewhere det er noe galt et eller annet stedIIverb \/skruː\/1) skru2) skrus, kunne skru3) stramme, trekke til4) dreie, vri, vri rundt, vri seg5) fordreie, forvrenge6) vri, presse (ved å vri)7) ( overført) presse, vriste8) ( slang) lure, snyte, svindle9) ( slang) fordufte, stikke av12) ( hverdagslig) spare, være gjerrig13) (skolevesen, amer. slang) eksaminere strengthave one's head screwed on the right way eller have one's head screwed on all right eller have one's head screwed well on ha hodet på rette sted (dvs. være gløgg)screw around drive dank være utro være lett på trådenscrew down skru igjenscrew home skru helt innscrew off skru avscrew up skru fast\/igjen, stramme, strekke til ( hverdagslig) forkludre, rote til, spolere, ødeleggescrew up (one's) courage ta mot til segscrew you! ( slang) dra til helvete! -
5 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
6 twist
twist 1. verb1) (to turn round (and round): He twisted the knob; The road twisted through the mountains.) sno/bukte/slynge seg, vri2) (to wind around or together: He twisted the piece of string (together) to make a rope.) tvinne, flette3) (to force out of the correct shape or position: The heat of the fire twisted the metal; He twisted her arm painfully.) forvrenge, fordreie2. noun1) (the act of twisting.) forvrenging, fordreiing2) (a twisted piece of something: He added a twist of lemon to her drink.) noe som er vridd/presset3) (a turn, coil etc: There's a twist in the rope.) vridning, snuing, vending4) (a change in direction (of a story etc): The story had a strange twist at the end.) (overraskende) vending; poeng•- twisted- twisterflette--------knepIsubst. \/twɪst\/1) vridning, snoing2) tvinning, (sammen)fletning3) (tvunnet) tråd, snøre, snor4) pussegarn, tvist5) (krapp) sving, dreining6) vrikking, forvridning, forstuing7) grimase, forvridning, forvrengning, rykning8) forvrengning, fordreining, feiltolkning9) tobakksrull10) forklaring: spiralformet stykke sitronskall e.l. i drink12) ende, stump, tamp13) forvirring, forstyrrelse, abnormitet14) særhet, særegenhet, egenartethet15) lune, hang, drag, tilbøyelighethan trekkes mot det kriminelle miljøet, han er litt småkriminell16) uventet retning, uventet vending, dreining20) (sport, om ball) skru, skruing21) ( militærvesen) riflestigning, rifling (i geværløp)get one's knickers in a twist miste fatningen, bli forvirret, bli vippet av pinnengive a twist (to) vri (på), vri omround the twist ( slang) gal, sprø, skruddtwist bread flettet bakverka twist of fortune skjebnens ironitwist of the tongue forsnakkelsetwist of the wrist godt håndlagtwists and turns ( også overført) kroker og svinger, krokveier, irrgangerIIverb \/twɪst\/1) vri2) sno, tvinne, vikle3) bøye (til), vri (til)4) dreie, vri5) vri over, vri i stykker• if you use too much force, you'll twist the keyhvis du vrir for hardt, vrir du nøkkelen i stykker6) vri ut av ledd, vrikke, forstue7) sno seg, bukte seg8) bukte seg, slynge seg, gå i svinger9) vri seg10) forvri, vri11) forvrenge, fordreie, feiltolke (med hensikt), forvanskepolitiet forsøkte å forvrenge forklaringen hans til (å innebære) en innrømmelse• this is one of those political slogans which can be twisted to mean anythingdette er et av disse politiske slagordene som kan tolkes i hvilken som helst retning12) binde sammen14) (sport, om ball) skru (seg), sette skru på, endre retning (på)15) (britisk, hverdagslig, overført) sno seg, være uærlig, jukse, lure16) twiste, danse twist17) revolvere, dreie rundttwist about in vri seg itwist and turn vri og vende seg, snu og vende (på) seg vri og vende påtwist into tvinne (sammen), flette (sammen), vikle inn itwist off vri av, skru avtwist out of joint vri ut av leddtwist round vikle rundttwist somebody's arm se ➢ arm, 1twist tobacco spinne tobakktwist up vikle inn, slå rundt -
7 switch
swi 1. noun1) (a small lever, handle or other device eg for putting or turning an electric current on or off: The switch is down when the power is on and up when it's off; He couldn't find the light-switch.) (strøm)bryter2) (an act of turning or changing: After several switches of direction they found themselves on the right road.) omslag, skifte, omstilling3) (a thin stick.) pisk, kjepp2. verb(to change, turn: He switched the lever to the `off' position; Let's switch over to another programme; Having considered that problem, they switched their attention to other matters.) skifte, dreie, slå over til, bytte- switchboard
- switch on/offbryter--------pense--------slå--------utskiftingIsubst. \/swɪtʃ\/1) ( elektrisitet) (strøm)bryter, strømvender2) skifte, endring, bytte3) omstilling, overgang4) ( elektronikk) svitsj, bryter, velger5) løsflette, løshår6) (tynn) kjepp, vidjegren, bøyelig kvist7) pisk8) (amer., jernbane) sporvekselswitch selling forklaring: alternativt salg av dyrere vare når billig lokkevare er utsolgtIIverb \/swɪtʃ\/1) (elektrisitet, mekanikk) koble inn, koble ut, skru av, skru på, slå av, slå på2) skifte3) bytte4) svinge, vifte med, slå med5) piske (opp), slå til (med pisk)6) ( jernbane) skifte, pense7) ( kortspill) bytte farge, vri8) (amer., jernbane) rangereswitched on ( hverdagslig) moderne, inne (mekanikk, elektrisitet) påslått ( slang) tent, høy (på narkotika)( om person) (få til å) miste interessen, (få til å) sovneswitch (a)round ( også overført) ommøblereswitch through ( telekommunikasjon) koble inn\/tilswitch (over) to gå over til, bytte til -
8 set
set 1. present participle - setting; verb1) (to put or place: She set the tray down on the table.) sette, legge, plassere2) (to put plates, knives, forks etc on (a table) for a meal: Please would you set the table for me?) dekke på bordet3) (to settle or arrange (a date, limit, price etc): It's difficult to set a price on a book when you don't know its value.) (fast)sette, angi4) (to give a person (a task etc) to do: The witch set the prince three tasks; The teacher set a test for her pupils; He should set the others a good example.) gi, sette opp; vise5) (to cause to start doing something: His behaviour set people talking.) få til å6) ((of the sun etc) to disappear below the horizon: It gets cooler when the sun sets.) gå ned7) (to become firm or solid: Has the concrete set?) stivne, binde, størkne8) (to adjust (eg a clock or its alarm) so that it is ready to perform its function: He set the alarm for 7.00 a.m.) stille9) (to arrange (hair) in waves or curls.) legge (hår)10) (to fix in the surface of something, eg jewels in a ring.) innfatte11) (to put (broken bones) into the correct position for healing: They set his broken arm.) sette sammen/i ledd2. adjective1) (fixed or arranged previously: There is a set procedure for doing this.) fast, foreskrevet, obligatorisk2) ((often with on) ready, intending or determined (to do something): He is set on going.) klar, parat, fast besluttet3) (deliberate: He had the set intention of hurting her.) uttalt, bestemt4) (stiff; fixed: He had a set smile on his face.) stiv, sammenbitt5) (not changing or developing: set ideas.) meget bestemt, fastlåst6) ((with with) having something set in it: a gold ring set with diamonds.) besatt/pyntet med3. noun1) (a group of things used or belonging together: a set of carving tools; a complete set of (the novels of) Jane Austen.) sett, samling2) (an apparatus for receiving radio or television signals: a television/radio set.) -apparat3) (a group of people: the musical set.) krets, gjeng, klikk, -sett4) (the process of setting hair: a shampoo and set.) legg(ing)5) (scenery for a play or film: There was a very impressive set in the final act.) dekorasjon, kulisser6) (a group of six or more games in tennis: She won the first set and lost the next two.) sett•- setting- setback
- set phrase
- set-square
- setting-lotion
- set-to
- set-up
- all set
- set about
- set someone against someone
- set against someone
- set someone against
- set against
- set aside
- set back
- set down
- set in
- set off
- set something or someone on someone
- set on someone
- set something or someone on
- set on
- set out
- set to
- set up
- set up camp
- set up house
- set up shop
- set uponbande--------bestemt--------legge--------støIsubst. \/set\/1) sett, samling• where's my toilet set?• he has only one set of knife, fork and spoon2) ( om bokverk) samtlige bind, verk• the set was incomplete, as one volume was missing• the encyclopedia costs £850 the set3) ( om mennesker) (omgangs)krets, gruppe, klikk4) apparat, anlegg5) ( om tidevann eller strøm) (bevegelses)retning• do you know the set of the tide?6) ( overført) innstilling, tendens, vridning7) helling, måte8) plassering, stilling9) form10) ( om tekstil) passform, fall13) ( om jakthund) stand15) gatestein, brostein16) ( teater eller film) kulisse(r), dekorasjon17) ( teater eller film) scene, innspillingsområde19) (grevling)hi• I'd like a shampoo and set, pleasejeg vil gjerne ha vask og legg, takk21) ( matematikk) mengde, gruppe22) ( i visse danser) tur(er)25) vikking (av en sag)empty set ( matematikk eller EDB) tom mengdehave no set against anyone ikke ha noe imot noenthe literary set de litteræremake a dead set at gå løs på forsøke å legge an påa set of furniture et møblementset of wheels ( hverdagslig) bil, kjerreII1) sette (frem), stille, legge ut, sette ut• could you set the chairs?2) dekke3) ( om klokke) stille4) bestemme, fastsette5) fremlegge (for), gi6) få (i gang), sette (i gang)7) ( om himmellegeme eller overført) gå ned, synke8) stivne, sette seg, tykne9) ( overført) befeste seg, sette seg, stivne10) ( om ansiktsuttrykk eller øyne) stivne, bli stram12) (teater e.l.) legge til, foregå• did you set your hair on rollers?14) montere, sette opp17) besette, innfatte19) (medisin, om ben eller ledd) sette på plass, reponere, sette i ledd, gro, vokse sammen22) få til å stivne, gjøre stiv23) beregne, vurdere, estimere• the losses were set at £50 a day24) (om tidevann, strøm, vind) gå, løpe, strømme, komme27) ( om jakthund) få stand, ta standset about gå i gang med, begynne (på)(britisk, hverdagslig) gå løs på, fare løs på spre, sette i gang• did you set the rumour about?set about doing something begynne å gjøre noeset about it bære seg atset about something gripe noe an, gå i gang med noeset against veie (opp) mot, sette (opp) motsette opp mot, gjøre fiendtlig innstilt motset a good example være et godt eksempelset a hen plassere en høne på eggset apart sette til side, reservere, legge avset apart from skille fra, se forskjell påset a price on something prissette noeset aside legge til side, sette av, sparese bort ifra• setting aside his age, you're perfect for each otheravvise, forkaste( jus) omstøte, tilsidesette, oppheveset at angripeset at large frigi, sette på frifotset at work sette i arbeid sette i gangset back sette en stopper for, stoppe forsinke, sinkeskru tilbake, sette tilbake, stille tilbakelegge bakover( hverdagslig) koste• it set me back $50plassere vekk fraset before legge frem for, forelegge sette frem foran, sette frem tilset before oneself gjøre til sin oppgaveset down sette nedsette av, slippe avskrive ned, skrive opp, notere sette (opp), føre (opp)jeg kan gi deg det svart på hvitt anse, betrakte, ta( overført) sette på plassset down as anse som, betrakte somset down in writing skrive nedset down to tilskrive, skylde på, forklare medset eggs plassere egg under en høneset forth legge frem, fremstille, skildresende ut, offentliggjøre, kunngjøre gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset forth for reise tilset forward ( om visere på klokke) stille frem, skru fremsette frem, flytte frem legge frem, anføre, foregifremme, hjelpe frem ( gammeldags) gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset free sette fri, slippe ut frigjøreset in begynne (for alvor), falle på, sette inn( om tidevann) sette innset off gi seg i vei, gi seg ut, reisesette i vei, løpe avgårdeavfyre, få til å eksplodere, fremkallesette i gang, starte, utløse, lede inn pådette ledet ham inn på hans favorittemne fremheve, forhøye, prydeden hvite kjolen fremhevet brunfargen hennes oppveie, kompensere, utligneskille (ut), skille frareservere, sette avset off running begynne å løpeset on overfalle, kaste seg overegge, anspore, jagehun egget Jane til å knuse vinduet rykke frem, avanseresette tilset oneself against eller set one's face against bestemt sette seg imotset oneself forward fremheve seg selvset oneself to do something sette i gang med å gjøre noe bestemme seg for å gjøre noeset oneself up against sette seg opp motset one's hand to something skrive under på noesette i gang med noeset one's mind on sette seg i hodet, absolutt ville ha, være fast bestemt påset out gi seg i vei, dra ut, reisebegynne (sin virksomhet)legge frem, fremføre, skildrelegge frem, vise frem, stille utsette ut, plassere (ut), sette frem stake ut ( om tidevann) avtaset out for reise tilset out from dra (ut) fra, utgå fraset out to gå i gang med, sette seg foreset right avhjelpeset sail sette seilset somebody off få noen til åset somebody over others sette noen over andre, sette noen til å overvåke andreset somebody to sette noen til, sette noen påset something going sette i gang noeset something in order få orden i noe, fikse noeset something off against gå opp i opp med, balansere medset something to (music) sette musikk til noe, tonesette noeset the ball rolling ( overført) dra i gang noe, begynne med noe få samtalen i gangset the fox to keep the geese se ➢ fox, 1set to sette i gang for fullthugge innpå maten, kaste seg over matensette i gang med å slåssset together sette sammenset to work skride til verket, sette i gang sette i gang med å arbeideset up sette opp, reise, oppføre• could you set up the ladder?rigge opp, monteregjøre klar, klargjøre heiseopprette, etablere, anleggeinnføreutnevneførst må vi utnevne en komité fremkalle, forårsake, voldedet å være kald kan fremkalle en irritasjon utstøte, sette igjøre frisk, få på beina( typografi) sette(hjelpe til å) etablere seghan hjalp sin sønn å etablere seg som bokhandler bygge, sette opp(spesielt amer., hverdagslig) sette en felle forset up a defence ( overført) gå i forsvarsposisjon, forsvare segset up a record sette rekordset up for oneself starte sitt eget, begynne for seg selvset up house begynne egen husholdning, etablere segset upon overfalle, kaste seg over egge, hisse, jage rykke frem, avansereset up shop åpne forretningset up the standard of revolt ( overført) heise opprørsfanenset up to be eller set oneself up as gi seg ut forset up (in) type ( typografi) settethe stage is set for eller the scene is set for ( overført) alt er klart for, alt er lagt til rette for, det er duket forIIIadj. \/set\/1) fast(satt), bestemt• is this the set price?2) stiv(net), stereotyp, ubevegelig• did you notice his set look?3) bestemt, fast, ubevegelig4) beliggende, som ligger5) ( hverdagslig) klar, ferdigall set alt (er klappet og) klart• are we all set?at a set time på et bestemt tidspunktbe set in one's way være lite fleksibel, ha inngrodde vaner, ha faste vanerbe (dead) set (up)on something ( hverdagslig) være oppsatt på noe( hverdagslig) ha slått inn påget set! ( sport) (klar) ferdig!• on your marks! get ready! get set! go!in (good) set terms i klare ord, utvetydigset fair (britisk, om vær) pent (uten tegn til å slå om)a set speech en på forhånd utarbeidet tale en typisk tale -
9 break
breik 1. past tense - broke; verb1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde5) (to do better than (a sporting etc record).) slå6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram2. noun1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter2) (a change: a break in the weather.) omslag3) (an opening.) sjanse, hell/uhell4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse•3. noun((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand- breakage- breaker
- breakdown
- break-in
- breakneck
- breakout
- breakthrough
- breakwater
- break away
- break down
- break into
- break in
- break loose
- break off
- break out
- break out in
- break the ice
- break up
- make a break for itavbryte--------brekke--------bryte--------frikvarter--------pause--------stansIsubst. \/breɪk\/1) brudd, bryt(n)ing2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt3) sprekk, brekk, åpning, revne4) ( om stemme) dirring5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggrybreak of serve ( i tennis e.l.) servegjennombruddgive me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldigmake a break for prøve å rømme gjennommake a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømmemake a clean break bryte fullstendigon the break ( i fotball e.l.) på en kontringthem's the breaks (austr., slang) sånn er livetwithout a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbruttII1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne• after six days, they broke the journey5) ta en pause, gjøre avbrudd6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs10) oppløses, dele seg, spre seg11) dressere, temme12) gi avskjed, degradere15) gry16) ( om fostervann) gå17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte20) lyde21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg22) (sjøfart, om flagg) brekke ut25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak! ( boksing) bryt!break a leg! ( slang) lykke til!break and enter bryte seg inn ibreak a horse to the rein ri inn en hestbreak a way brøyte seg veibreak away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstartebreak away from frigjøre seg fra, bryte medbreak back ( i tennis e.l.) bryte tilbakebreak bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noenbreak bounds forlate\/gå utenfor det tillatte områdetbreak down bryte ned, knuse, knekkebryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammensvikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knustbreak even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifterbreak forth bryte ut, bryte frem briste utbreak forth into briste ut ibreak from rive seg løs frabreak in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå innbryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle innbreak in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)break into bryte ut i, briste ikreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære pågå over til, falle inn ibryte seg inn ibreak loose ( om dyr e.l.) slite seg løsbreak off plutselig avbryte, plutselig slutte medslå opp\/bryte en forlovelsebryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pausebreak one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg forbreak one's duck with gjøre inntrykk påbreak oneself of venne seg av med, slutte medbreak open bryte opp, sprengebreak out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løsrømme, flykte, frigjøre seg frabriste i, bryte ut ibreak out in spots få utslett (på huden)break Priscian's head synde mot grammatikkenbreak prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengseletbreak somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)break somebody's heart ( overført) knuse noens hjertebreak step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av taktenbreak the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste avbreak the ice ( overført) bryte isenbreak the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinnebryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnereoppløse, spre, splitte (om koalisjon)dele opp, løse opp, stykke ut, stykke oppslutte, opphørebryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå oppbreak upon plutselig vise seg forbreak up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noenbreak wind ( slang) prompe, slippe en fjertbreak with somebody bryte med noenmake or break se ➢ make -
10 pull
pul 1. verb1) (to (try to) move something especially towards oneself usually by using force: He pulled the chair towards the fire; She pulled at the door but couldn't open it; He kept pulling the girls' hair for fun; Help me to pull my boots off; This railway engine can pull twelve carriages.) dra, trekke2) ((with at or on) in eg smoking, to suck at: He pulled at his cigarette.) dampe; ta et drag/en slurk3) (to row: He pulled towards the shore.) ro4) ((of a driver or vehicle) to steer or move in a certain direction: The car pulled in at the garage; I pulled into the side of the road; The train pulled out of the station; The motorbike pulled out to overtake; He pulled off the road.) kjøre inn til sida/ut fra/forbi2. noun1) (an act of pulling: I felt a pull at my sleeve; He took a pull at his beer/pipe.) rykk(ing); slurk; drag, blås2) (a pulling or attracting force: magnetic pull; the pull (=attraction) of the sea.) tiltrekning3) (influence: He thinks he has some pull with the headmaster.) innflytelse•- pull down
- pull a face / faces at
- pull a face / faces
- pull a gun on
- pull off
- pull on
- pull oneself together
- pull through
- pull up
- pull one's weight
- pull someone's legdra--------hale--------trekk--------trekke--------trekkingIsubst. \/pʊl\/1) tak, krafttak2) haling, trekking3) ( medisinsk) forstrekning4) slurk, tår5) (på pipe, sigarett) drag6) ( overført) slit og slep7) ( boktrykking) korrekturavtrekk8) ( også overført) tiltrekning, tiltrekningskraft9) ( overført) tyngde, betydning12) håndtak (til å trekke i)have a\/the pull on somebody ha en fordel fremfor en annen ha et overtak på noenhave a pull with somebody ligge bra an hos noen, være godt inne med noenon the pull på sjekkerenIIverb \/pʊl\/1) trekke, dra, hale2) (med preposisjon\/adverb på norsk) trekke for, dra for, trekke ned, dra ned, trekke opp, dra opp, trekke ut, dra ut, trekke av, dra av, ta opp, trekke tilbake, rive fra hverandre, rive i stykker• can you pull the curtains, please?3) ( hverdagslig) hale i gang, arrangere4) ( også overført) trekke til seg, tiltrekke, vekke interesse, lokke, fenge5) bevege seg, slepe seg6) dra, kjøre7) ( om røyk) trekke inn, inhalere8) ( om forestilling) avlyse9) (amer., sport) fjerne, ta ut, diskvalifisere10) gjøre grimaser13) (amer., hverdagslig) ta, fange, arresterepull a boner gjøre en brølerpull a fast one ( hverdagslig) lure noen trill rundtpull ahead bevege seg forover, komme foran ( i veddeløp) rykke frempull apart eller pull to pieces rive i stykker ( overført) plukke fra hverandre, rakke ned på, kritisere sønder og sammenpull at\/on dra i (om sigarett, pipe) ta et drag av, suge påpull away dra bort, trekke bort, rykke unna ( om kjøretøy) kjøre ut, kjøre bort ( sport) dra ifra, rykke frem foranpull back trekke (seg) tilbake (sport, om resultat) forbedrepull in kjøre inn til siden (om tog, buss) ankomme, komme inn• the train pulled in to \/ into the station( hverdagslig) ta, sette inn, arrestere ( om lønn) ta inn, tjene trekkepull in at gjøre et kort opphold hospull off klare, greiepull oneself off ( slang) masturbere, runkepull oneself together ta seg sammenpull out ( om tropper e.l.) trekke tilbake ( om kjøretøy) kjøre ut, svinge ut ( overført) trekke seg ut, trekke seg fra ( om fly) rette opppull out all (the) stops gjøre alt man kan ikke spare på noepull over ( om kjøretøy) svinge inn til siden få til å kjøre inn til sidenpull round ( hverdagslig) komme seg, kvikne tilpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noenpull something off klare noe, få noe tilpull the other one (it's got bells on)! forsøk deg ikke med meg!pull through overleve, klare segkomme overpull together samarbeide, trekke i hoppull to open ( på dør e.l.) trekkpull up stoppe, stanse, få til å stoppe, holde igjen( overført) stoppe, irettesette, gi en overhalingrykke opp (av jorden) ( hverdagslig) rykke fremoverpull up short bråstoppe overraskepull wires (amer., overført) trekke i trådene, anvende sin innflytelse -
11 spin
spin 1. present participle - spinning; verb1) (to (cause to) go round and round rapidly: She spun round in surprise; He spun the revolving door round and round.) snu seg plutselig, snurre2) (to form threads from (wool, cotton etc) by drawing out and twisting: The old woman was spinning (wool) in the corner of the room.) spinne2. noun1) (a whirling or turning motion: The patch of mud sent the car into a spin.) snurring, spinn2) (a ride, especially on wheels: After lunch we went for a spin in my new car.) svipptur, rask kjøretur•- spinner- spin-drier
- spin outspinne--------virvleIsubst. \/spɪn\/1) snurring, virvling2) spinn, skru (på ball)3) ( hverdagslig) sentrifugering4) ( hverdagslig) rask (kjøre)tur, svipptur5) (økonomi, hverdagslig) plutselig nedadgående trend6) ( hverdagslig) vinkling7) ( luftfart) spinnget into a flat spin ( hverdagslig) bli helt forstyrret, vite verken ut eller inngive somebody a spin ( politi) ta noen med på stasjoneninverted spin ryggspinnII1) (tekstil, zoologi) spinne2) ( overført) sette sammen3) snurre (rundt), få til å snurre, gå rundt, rotere (om sin akse), gå i spinn4) ( ballspill) skru5) fiske med spinner6) ( skolevesen) la en elev dumpespin (along) gli\/suse\/flyte fremspin a coin slå mynt og kronspin a yarn ( hverdagslig) spinne en ende, fortelle en drøy historie\/skrønespin off gi opphav til, føre med segspin out trekke ut, trekke i langdraggjøre lengre, strekke, få til å vare så lenge som mulig, tvære utspin round snurre rundtspin the ball skru ballen -
12 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
13 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
14 tighten
verb (to make or become tight or tighter.) stramme(s)strammeverb \/ˈtaɪtn\/1) ( også overført) spenne(s) inn, stramme(s) til, skru(s) til, skjerpe(s)2) ( om penger) begrense, stramme inn påtighten one's belt ( overført) stramme inn livreimen, spenne inn livreimentighten one's grip stramme grepettighten up ( også overført) spenne(s) inn, stramme(s) til, trekke(s) til, skjerpe(s)tighten up on skjerpe innsatsen mot, intensivere kampen mot, ha strengere kontroll med -
15 NÝR
* * *(acc. nýjan), a.1) new (n. átrúnaðr); af nýju, anew, again; næst nýss, just recently (þat vann næst nýss niðr Ylvinga);2) fresh (nýtt kjöt, nýir fiskar).* * *adj., ný, nýtt; gen. nýs, nýrar, nýs; dat. nýjum, nýri, nýju; acc. nýjan, nýja, nýtt: pl. nýir, nýjar, ný; gen. nýra, mod. nýrra; dat. nýjum; acc. nýja, nýjar, ný, see Gramm. p. xix: compar. nýri, mod. nýrri; superl. nýstr, mod. nýjastr; [Ulf. niujis = καινός and νέος; A. S. niwe; Engl. new; O. H. G. niuwi; Germ. neu; Dan.-Swed. ny]:—new; vaðmál nýtt ok únotið, Grág. i. 500; skrúðklæði ný, 504; nýtt tungl, a new moon, but in old usage, as it seems, the waxing, or even the full moon; cp. however, þvíat nýtt var at ok niða-myrkr, Grett. 111 A, where Ed. 1853 has hríð var á.2. fresh; nýtt kjöt, þat er siðr Færcyinga at hafa nýtt kjöt öllum missarum, Fær. 298; nýja fiska ok ostrur, N. G. L. ii. 263; í nýju nauta blóði, Hdl. 10.II. temp, new, fresh, recent; ný tíðendi, fresh news, Fas. iii. 597; nýra spjalla, Hkv. Hjörv. 31; of ný samkvámu-mál, Grág. i. 458; inn nýi háttr, the new metre, Edda (Ht.); þetta görðu menn at nýjum tíðendum, Nj. 14; ný bóla, a new blotch, in the phrase, það er engin ný bóla, ‘tis no new thing, ‘tis an old sore.III. as subst., hón sagði at þat væri nú nýjast, Fas. iii. 219; spyrja eptir hvat til nýs ( quid novi) hefir borit, Mar.2. adverb, phrases; næst nýs, nearest new, just recently, Hkv. 2. 7; af nýju, anew, again, Hkr. ii. 38, Stj. 504; mod., að nýju, Bs. i. 768; at fornu ok nýju, of old and of late, passim; á nýja-leik, anew, again, Fms. ix. 274, see leikr.IV. in local names, as, Nýja-land, Newland (in America), Ann. 1290.COMPDS: nýjabrum, nýjaleik.B. ný-, denoting newly, recently, may be prefixed to almost every part. pass. as also to adjectives with a part. pass. sense; thus, ný-alinn, ný-fæddr, ný-borinn, new-born, Rb. 346, Fms. iii. 111; ný-gotinn, newly dropped; ný-gipt, ný-kvángaðr, newly married. Sks. 47, Fms. xi. 88; ný-skírðr, newly christened, ii. 42; ný-grafinn, -jarðaðr, newly buried; ný-vígðr, newly ordained or consecrated, Bs. i. 131, Ld. 230, Fms. ix. 413; ný-andaðr, ný-dáinn, ný-látinn, ný-dauðr, -fallinn, -drepinn, newly dead, Fms. xi. 308, Fas. i. 57, Glúm. 392, Fbr. 115, Mar.; ný-kominn, just come, Orkn. 450, Fms. i. 27, x. 118, Eg. 14; ný-farinn, ný-genginn, ný-sigldr, ný-riðinn, ný-hlaupinn, having newly gone, parted, sailed, ridden away, Landn. 84, Fms. ii. 278, viii. 350; ný-háttaðr, ný-sofnaðr, ný vaknaðr, newly gone to bed, to sleep, just awake, v. 105, Orkn. 212 Fas. ii. 411; ný-staðinn upp, having just risen; ný-seztr, having just sat down; ný-klæddr, just dressed, Hkr. iii. 128; ný-görr, newly made, Sturl. i. 121, Bárð. 168; ný-fenginn just recovered, Fms. x. 387; ný-brotinn, fresh broken, 623. 20; ný-gefinn, newly given, Eg. 174; ný-fundinn, just found, discovered, Stj. 650; ný-tekið, just received, Eg. 478, Fms. vii. 60; ný-misst, ný-tapaðr, newly lost; ný-liðinn, just past, Greg. 82; ný-byrjaðr, just begun; ný-lokinn, ný-endaðr, just finished, just done, Rb. 56; ný-lagðr, new-laid, Bs. i. 346; ný-búinn, just done; ný-mæltr, newly spoken, Fas. iii. 75; ný-tekinn, fresh taken, Eg. 478, Fms. vii. 60; ný-dubbaðr, new-dubbed, Al. 7; ný-nefndr, newly named, Bs. i. 699; ný-spurt, newly heard, Fms. i. 213; ný-orðinn (ný-skeð), having just happened, Bs. i. 469, Fms. viii. 5; ný-ortr, ný-ritaðr, ný-skrifaðr, newly composed, written, Glúm. 384; ný-sagðr, ný-talaðr, newly said, reported, Bs. i. 768; ný-greindr, id., 700; ný-vaxinn, Landn. 190; ný-runninn, ný-sprottinn, newly grown, Str. 49, Stj. 290; ný-bræddr, fresh tarred, Fms. viii. 383, xi. 437; ný-birktr, new-barked, of trees; ný-blæddr, new-bled, Orkn. 460, Symb. 29; ný-klipptr, new-shorn, Mart. 123; ný-markaðr, of sheep, Lv. 48; ný-saumaðr, fresh sewn, Orkn. 182; ný-sopit, having just sipped, Fbr. 214; ný-kefldr, newly gagged, of lambs, Eb. 244; ný-skorinn, new-cut, Eg. 516, Fms. iii. 114; ný-sleginn, new-mown, Str. 45; ný-soðinn, fresh cooked, Fas. ii. 232; ný-bakaðr, new-baked, Stj. 121; ný-þveginn, newly washed; ný-litaðr, fresh dyed, Blas. 45, Bs. i. 446; ný-þaktr, new-thatched, Fms. v. 331; ný-hvattr, new-whetted, Bjarn. 65; ný-karinn, new-polished, Fas. iii. 635; ný-bygðr, new-built; ný-þelaðr, refill nýþelaðr, a carpet with the nap on, i. e. not worn, not threadbare, Dipl. v. 18; ný-leitað, Grett. 111 A; ný-legit, Bs. i. 189; ný-rekit, Hrafn. 8; ný-skilizt, hafði hann nýskilizk við Túnsbergs menn, he had newly parted with them, Fms. viii. 408, v. l. -
16 kill
kil 1. verb(to cause the death of: He killed the rats with poison; The outbreak of typhoid killed many people; The flat tyre killed our hopes of getting home before midnight.) drepe, slå i hjel, slakte2. noun(an act of killing: The hunter was determined to make a kill before returning to the camp.) drap, dreping- killer- kill off
- kill timedrep--------drepeIsubst. \/kɪl\/1) det å drepe, det å nedlegge, det å slakte, det å felle, nedlegging av bytte2) bytte, byttedyr3) jaktutbytte4) ( militærvesen) ødeleggelse, senking (av fiendtlig fartøy), nedskyting (av fiendtlig fly), ødelagt fiendtlig materiellbe in at the kill ( overført) være med når noe skjer være til stede når byttet nedleggesmove in for the kill sette inn nådestøtet, sette inn dødsstøtetIIverb \/kɪl\/1) drepe, myrde, slå i hjel, begå drap2) ( om dyr) slakte, avlive, nedlegge (i jakt), felle (i jakt)3) ( overført) knuse, tilintetgjøre4) ( hverdagslig) torpedere, kverke, forkaste5) (overført, om litteratur e.l.) slakte6) ( militærvesen) ødelegge, senke (om fartøy), skyte ned (om fly)7) skru av, slå av8) ( om motor) stanse, kvele9) (avis, artikkel) stanse utgivelsen av, stanse trykkingen av10) overanstrenge seg11) nøytralisere, dempe (virkningen av noe)14) ( ishockey) forklaring: forhindre at motstanderen scorer i løpet av en periode hvor en eller flere spillere er utvist16) ( metallurgi) deoksidere (stål) (før man tømmer det i en støpeform), fjerne fjæringen (i wire e.l.), kaldvalse platemetall for å hindre vridning17) ( hverdagslig) tømme, knekke, gjøre kål påbe killed omkomme, bli dreptbe killed in action falle i kampdressed to kill flott kleddkill a bill forkaste et lovforslagkill a story ( hverdagslig) kvele en historie, undertrykke en historie, ta tilbake en historiekill by inches drepe langsomt, pine i hjel, torturere til dødekill by poison se ➢ poison, 1kill off gjøre kål på, ta knekken på, rydde av veien (overført, om person i roman e.l.) la døkill oneself ( overført) overanstrenge seg, slite seg utknekke sammen i latter, le godtkill or cure (om et drastisk\/ekstremt tiltak) det får briste eller bærekill someone with kindness ta livet av noen med godhet, dulle for mye med noenkill the ball ( fotball) legge ballen død, dempe ballen ( tennis) drepe ballen (slå en ball som er umulig for motstanderen å ta)kill time få tiden til å gå, slå i hjel tidenkill two birds in one stone slå to fluer i en smekkthou shalt not kill ( bibelsk) du skal ikke slå i hjelyou're killing me! jeg dør av latter ( spøkefullt) veldig morsomt! -
17 wind
I 1. wind noun1) ((an) outdoor current of air: The wind is strong today; There wasn't much wind yesterday; Cold winds blow across the desert.) vind2) (breath: Climbing these stairs takes all the wind out of me.) pust3) (air or gas in the stomach or intestines: His stomach pains were due to wind.) tarmluft, tarmgass2. verb(to cause to be out of breath: The heavy blow winded him.) bli andpusten, få til å miste pusten3. adjective((of a musical instrument) operated or played using air pressure, especially a person's breath.) blåse-(instrument)- windy- windiness
- windfall
- windmill
- windpipe
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windscreen
- windsock
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windswept
- get the wind up
- get wind of
- get one's second wind
- in the wind
- like the wind II past tense, past participle - wound; verb1) (to wrap round in coils: He wound the rope around his waist and began to climb.) surre, vikle (om)2) (to make into a ball or coil: to wind wool.) nøste, spole3) ((of a road etc) to twist and turn: The road winds up the mountain.) sno seg, bukte seg4) (to tighten the spring of (a clock, watch etc) by turning a knob, handle etc: I forgot to wind my watch.) trekke (opp)•- winder- winding
- wind up
- be/get wound upblåst--------fis--------vikle--------vindIsubst. \/wɪnd\/1) vind, blåst2) luftdrag, luftstrøm, strømning3) pust(ing)4) teft, fert5) vind, promp, fjert, fis6) ( overført) (tomt) prat7) ( musikk) blåsergruppe, blåse-antitrade winds antipassat, motpassatbefore the wind med vinden, i medvindbreak wind prompe, fise, fjertebring up wind rapeclose to the wind opp mot vindenfrom the four winds ( overført) fra alle kanterget wind of ( overført) ane, få ferten avgust of wind vindkasthave a long wind være utholden være langtekkelighit\/caught in the wind ( boksing) bli truffet i solar plexushow \/ the way the wind blows ( overført) hvilken vei vinden blåserin the wind ( sjøfart) i vindøyet( overført) i gjære, under oppseilingin the wind's eye i vindøyetit's an ill wind that blows nobody any good ( ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noeoff the wind ( sjøfart) med rom vindput the wind up ( hverdagslig) skremmeraise the wind ( hverdagslig) skrape sammen pengerrecover the wind få igjen pusten ( overført) få nye krefter, hente seg innrun before the wind lense (unna for vinden)sail before the wind lensescattered to the four winds spredt for alle vindera second wind nye krefter, ny givsow the wind reap the whirlwind så vind og høste stormtake the wind out of someone's sails ( overført) komme noen i forkjøpet, ødelegge noens planerthree sheets to the wind ( hverdagslig) full, snydens, dritingsto the four winds eller to the wind(s) ( overført) i alle vindretninger, til alle kanter ( overført) over bord, på båtenkaste over bord, blåse iwind and weather permitting så sant været tillater deta wind of change forandringIIsubst. \/waɪnd\/1) slyngning, bukt(ning)2) dreiing, omgang3) heiseanordning, heisingIIIverb \/wɪnd\/1) få ferten av, få teften av2) gjøre andpusten, (få til å) miste pusten3) la puste ut4) utsette for (vær og vind), lufttørke5) (få til å) rapebe\/get winded være\/bli andpusten, være\/bli utmattetIV(litterært, om blåseinstrument) blåse iV1) sno (noe om noe), binde (noe rundt noe)2) svøpe, pakke inn3) spole, nøste, vikle4) sno seg, slynge seg5) stramme, vri, trekke, heise, hale6) ( om treverk) slå segto wind up \/ winding up something som avslutning på noe, avslutningsvis• to wind up the dinner, let us have some coffeewind back\/forward snurre tilbake\/fremwind on\/off nøste opp\/av, spole på\/av, dreie frem\/tilbakewind someone up ( om person) erte noen, provosere noen, irritere noenwind up skru opp, rulle opp (av)slutte, ende med\/på(handel, jus) avvikle, avslutte, gjøre opp -
18 clock
klok 1. noun1) (an instrument for measuring time, but not worn on the wrist like a watch: We have five clocks in our house; an alarm clock (= a clock with a ringing device for waking one up in the morning).) klokke, ur2) (an instrument for measuring speed of a vehicle or distance travelled by a vehicle: My car has 120,000 miles on the clock.) (-)måler, speedometer2. verb(to register (a time) on a stopwatch etc.) ta tida (på)- clockwork
- clock in
- out/on
- off
- clock up
- like clockwork
- round the clockklokke--------urIsubst. \/klɒk\/1) klokke, ur2) ( hverdagslig) måler, taksameter, speedometer, stemplingsur, stemplingsklokke, kontrollur3) ( slang) fjes, tryne, ansiktbeat the clock ( hverdagslig) fullføre før tiden er ute, bli ferdig før tidenby the clock etter klokken, ifølge klokkenclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen juling, banke noen, overgå noenround the clock eller around the clock døgnet rundtsleep the clock round sove rundtturn\/put back the clock eller turn\/put the clock back ( overført) stille klokken tilbake, snu utviklingen tilbakework against the clock arbeide om kapp med tidenIIsubst. \/klɒk\/( på strømpe) mønster, kilehælIIIverb \/klɒk\/1) ( sport) ta tiden på, klokke (hverdagslig)2) ( hverdagslig) få notert en tid på, komme opp i, registrere3) ( slang) slå, klappe til4) ( slang) glo på, kikke5) (hverdagslig, på bil) skru tilbake kilometertellerenclock in\/on ( på arbeidsplass) stemple innclock out\/off ( på arbeidsplass) stemple utclock up ( hverdagslig) få notert en tid på, oppnå, komme opp i, registrere• we clocked up 100 m.p.h. -
19 FJÖL-
used as a prefix, much, manifold.* * *[akin to Gr. πολύς; Ulf. filu = πολύς; A. S. fela; O. H. G. filu; Germ. viel; lost in Engl. and mod. Dan.; in Icel. freq., esp. as a prefix in poetry, but never used as an independent adj.]:—much, manifold.I. in a bad sense: fjöl-beiðni, f. begging, intruding, Al. 91. fjöl-breytinn, adj. false, whimsical, Edda 18. fjöl-kunnigr (fjöl-kundr, Barl. passim), adj. [kunna], skilled in the black art, Grett. 150, 153, Eg. 119, 179, Nj. 17, 272, Fms. i. 18, ii. 134, Hm. 114, passim. fjöl-kyngi (fjöl-kyndi, Barl. passim), f. the black art, witchcraft, Fms. i. 10, Korm. 222, Landn. 84, Grett. 151, Rb. 408, Stj. 647; galdrar ok fjölkyngi, K. Þ. K. 76, Grett. 155, etc., passim; fjölkyngis-bækr, f. pl. magical books, Post. 645. 61; fjölkyngis-fólk, n. wizard-folk, Hkr. i. 267; fjölkyngis-íþrótt, f. magic art, 623. 31, Fms. x. 307; fjölkyngis-kona, u, f. a sorceress, Fas. ii. 273; fjölkyngis-liga, adv. (-ligr, adj.), with sorcery, Gísl. 31; fjölkyngis-list, f. magic art, Stj. 73; fjölkyngis-veðr, n. a gale produced by sorcery, Fms. iv. 44. fjöl-lyndi, f. looseness, Lv. 78. fjöl-lyndr, adj. fickle, loose, Sturl. i. 225. fjöl-máligr, adj. tattling, Karl. 439, 686 B. 2. fjöl-mæli, n. tittle-tattle, slander, Fms. ix. 250, Hkr. ii. 35, Gþl. 195, N. G. L. i. 57, H. E. i. 479. fjölmælis-maðr, m. a tatler, slanderer, Gþl. 197. fjöl-orðr, adj. = fjölmáligr, Fs. 36, Fms. ix. 277, v. l. fjöl-ráðr, adj. fickle, loose, Fb. ii. 701. fjöl-ræði, n. fickleness, looseness, 655 ix. C. 2. fjöl-ræðinn, adj. too intimate, Fms. vi. 109. fjöl-skrúðigr, adj. dressy, showy, Eb. 256.II. in the simple sense of many: fjöl-auðigr, adj. very rich, wealthy, Landn. 79. fjöl-bygðr, part. thickly peopled, Landn. 168, 270, 321 (App.) fjöl-menna, t, to crowd, meet in crowds, Nj. 75: become peopled, Rb. 392, Edda (pref.) fjöl-menni, n. many people, a crowd, Nj. 2, Eg. 38, 271, Fms. i. 54, ii. 152, passim: the common people, bændr ok f., Anecd. 6, Sks. 5. fjöl-mennr, older form fjöl-meðr, adj. with many people, Fms. i. 37; rikr ok f., Bs. i. 651; riðu menn fjölmennir til þings, Ísl. ii. 254; far sem fjölmennastr, Fms. vii. 221: peopled, fjölmennt þing, veizla, etc., Nj. 167; gildi f., Eg. 22, 46, Ísl. ii. 259, Fms. vii. 265: neut., vera, hafa fjölmennt, Eg. 5, Sturl. ii. 245; fjölmennt ok góðmennt, many people and good, Eg. 201. fjöl-skylda and fjöl-skyld, f., Rd. 293; fjöl-skyldi, n., N. G. L. ii. 9, Fms. xi. 68, Hom. i, Grág. i. 225: much business, many duties, with a notion of toil and trouble, Fms. i. 53, iv. 179, vi. 60, xi. 68, 429, Hom. 135, Bs. i. 90, 686 (of debt); mæðing ok f., Sks. 569; álög né f. ( duties), Fms. xi. 224; annask um f., to be very busy, Rd. l. c.; eiga f. um at vera, id., N. G. L. l. c.: in Hom. 1. Lat. occupatio is rendered by fjölskyldi; hvárki fé né fjölskyldi, neither in money nor in work, Grág. i. 225:—in mod. usage, encumbrance with many people ( children), a large family, household, but this scarcely occurs in old writers. fjöl-skyldr (-skyldugr, Mar. 232), adj. busy; f. embætti, Sks. 38, 257 B.III. poët. as a prefix to adj. as an ornamental epithet, e. g. fjöl-blíðr, -dyggr, -dýrr, -errinn, -gegn, -góðr, -kostigr, -kænn, -mætf, -nenninn, -snerrinn, -sviðr, -varr, -vitr, denoting exceeding good, wise, valiant, etc. fjöl-höfðaðr, adj. many-headed, Vþm. fjöl-margr, adj. very many, Gs. 20; vide Lex. Poët. -
20 SLÍTA
* * *(slít; sleit, slitum; slitinn), v.1) to snap, break, a string, cord, rope (Æsirnir sýndu honum silkibandit ok báðu hann s.); s. í sundr, to break asunder (s. í sundr svá mjótt band);2) to tear, pull; Loki sleit upp mistiltein, L. pulled up the mistletoe; slíta ná, hræ, to tear a corpse; s. e-n af sér, to throw one off (S. vildi s. hann af sér); sleit hann undan veðr, the gale drove him out of his course;3) fig. to break, break off, with acc.; s. þing, to break off, dissolve a meeting; with dat. (s. þingi, flokki, veizlunni); áðr þinginu sé slitit, before the meeting be dissolved;4) to rend, tear (brynja hans var slitin til únýts); klæði sundr slitin, torn asunder;5) to wear-out; hann mun eigi mörgum skyrtunum s., he will not wear out many shirts, not live long; slitnir skór, worn-out shoes;6) s. ór e-u, to decide, settle (hann kvað lögmann ór þessu s. skyldu);7) impers. to be torn away (sleit af honum mann á báti); with dat., slítr þar tali þeirra, there the talk ended; sleit Fróða frið fjánda á milli, Frodi’s peace was broken between the foes; borgir ok kastalar ok þorp, svá at hvergi slítr, in an unbroken line; þar til er ór slítr með þeim, till it comes to an end;8) refl., slítast, to tear oneself loose (s. ór höndum e-m).* * *slít; pret. sleit, sleizt, sleit. pl. slitu; subj. slíti; imperat. slít, slíttu; part. slitinn: [A. S. slîtan; Engl. slit; Dan. slide]:—to slit, break, of a string, rope (rífa, of cloth); snara er slitin, 623. 36; slíta þráðu, reip, bönd. Sól. 37, Stor. 7; s. í sundr svá mjótt band, Edda 20; þeir sýndu honum silki-bandið ok báðu hann slíta, id.; þær fá nú varla svá títt spunnit örlaga-þráð sem ein slíta, Al. 141; hann tók Mistiltein ok sleit upp, Edda 37; sleit hann af sér slæðurnar, Fms. vii. 149; Steinarr vildi s. hann af sér, threw him off, Eg. 747; sleit hann undan veðr, the gale drove him out of his course, Landn. (Hb.) 27.2. metaph. to break, break off; slíta skipan, Al. 109; s. þing, to break off a meeting, dissolve, Fms. i. 34, vi. 193 (þinginu v. l.); s. félag, Gísl. 13; s. samnað, to disperse, Fms. ix. 369; þá var niðr slegit ok slitið samhald þat, vi. 286; ef þó væri baði þing áðr slitin, divided, Grág. i. 116; slíta sáttir. Am. 67; s. málstefnunni, Ó. H. 33.β. with dat. to break with a thing, i. e. break it up, dissolve; munu þér slitið fá flokki Bagla, Fms. ix. 267; slíta þingi, to dissolve a þing altogether, Grág. i. 116; áðr þinginu sé slitið, before it be dissolved, Fms. i. 34, Hrafn. 19; var slitið veizlunni, Ld. 32; slitu þeir handlaginu, Ölk. 36; s. tali, Ld. 320; s. gildinu, Eg. 23; s. bardaganum, Fms. xi. 96; slíta búi, N. G. L. i. 201; s. svefni, Helr. 9.II. to rend, tear; brynja haus var slitin til únýts, Fms. i. 173; sár hef ek sextan, slitna bryniu, Fas. i. 427 (in a verse): to tear like a wild beast, Vsp. 45; slítr nái nefför, 50; hrafnar slitu sjónir ór höfði þeim, Sól. 67; ef dýr eða foglar s. hræ manna, Eg. 580; jarl lét s. hold hans með ullar-kömbum, Blas. 44: s. sundr, to break asunder; þat mun satt, es vér slitum í sundr lögin, at vér monom slíta ok friðinn, Íb. 12; klæði sundr slitin, torn asunder, Grett. 115; ísar með sundr slitnum vökum, Sks. 175 B; hendr með sundr slitnum fingrmn, with separated fingers, i. e. not webbed, 169.2. to tear and wear out, of clothes; hann mun eigi mörgum skyrtunum slíta, he will not wear out many shirts, not live long, Þorst. hv. 53; slitnir skór, worn-out shoes, Ísl. ii. 80; slitinn sekkr, Stj. 366; dúkr slitinn, Pm. 62; bjórr slitinn, 108; Ingjaldr svarar, ek hefi vánd klæði, ok hryggir mik eigi þó ek slíta þeim ekki görr, I have bad clothes, and care not whether I wear them out or not, i. e. I am an old man, and care not for my life, Gísl. 50; s. barns-skónum, see skór; slitinn skrúði, Dipl. v. 18; slitið klæði, Vm. 21; með slitnum hökli.III. metaph., slíta ór e-u, to decide; hann kvað lögmann ór þessu s. skyldu, Nj. 237; en konungr slítr eigi ór því svá brátt, Fbr. 119 (ór-slit): berr hann upp þetta mál við þá, þeir slíta þat ór, at …, Róm. 321.IV. impers. one breaks off a thing, i. e. it is torn off, from its moorings or fastenings; sleit af honum mann á báti, Landn. 28; ef fjósir (acc.) slítr út fyrir honum eða bein, ok rekr á annars manns fjöru, Grág. ii. 360; um allt þat er fémætt slítr út af hval … ef urgur eru í þjósum þeim er út slítr, Jb. 320.2. to be cut short, end; munu því allir verða fegnir várir menn, at slíti þessa þrásetu, that it shall come to an end, Fms. viii. 441; with dat., slítr þar tali þeirra, Fms. xi. 112; slítr þar hjali, 47; sleit Fróða frið, Hkv. i. 13; borgir ok kastalar ok þorp, svá at hvergi slítr, in an unbroken line, Fms. vii. 94; at slitið væri friðinum milli Norðmanna ok Dana, Hkr. iii. 176: þar til er ór slítr með mönnum, till it comes to an end, Nj. 105; hann vill fylgja þér, þar til er ór slítr með ykkr Hrafnkatli, Hrafn. 19.V. reflex., slítask, to tear oneself loose; slítask or höndum e-m, Sks. 598; Þórólfr sleitzk ór þessi þröngu brott, Fms. viii. 249: part., klukka slitin af ryði, Ísl. ii. 459.
Перевод: со всех языков на все языки
со всех языков на все языки- Со всех языков на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Все языки
- Английский
- Норвежский
- Русский